Når alle fjellovergangene stengte skulle vi ut på tur i 20 sekundmeter med godt over 25 sekundmeter i kastene.

Jeg hadde ikke tidligere slått opp telt i så sterk vind som det var meldt på Yr. Katastrofetankene gikk gjennom hodet mitt natten før turen og hele veien til start. Vi startet ved demningen på Imingfjell turistheim og gikk ut på det 7 kilometer lange Sønstevann 1 time før solnedgang. Vinden fikk godt tak over den flate isen og det snødde. Total whiteout. Takket være GPSen kom vi oss noen kilometer over til andre siden av vannet.

Underveis over isen, kvernet fortsatt tanker som “Hva hvis vi ikke får opp teltet i stormen?”, “Tenk om vinden tar tak i teltet og river det med seg?”, “Må vi grave oss ned?”, Vinden økte, “Kommer vi oss tilbake til bilen i motvind tilfelle alt skjærer seg?”.

Det ble mørkt i det vi fant oss en grei teltplass, vi skrudde på hodelyktene og løsnet teltposen fra pulken. Vi rullet ut teltet og fikk festet et pluggfeste og en bardun til pulken og satt ned et par ski i to andre fester, nå skulle i alle fall ikke vinden ta med seg teltet ut på isen. På grunn av værmeldingen hadde jeg festet to sett med stenger i hver av de fire stangkanalene med strips før start. Doble stenger gjør det litt tyngre å få spent opp teltet, vinden hjalp ikke. Etter mye lengre tid enn normalt fikk vi endelig opp teltet. Det ble festet i alle bauer og kanter og gravd ned med en del snø. Nå var vi endelig trygge for natten, lettelse!